Bluefronts sammenslåing av Piscada Aqua og Spillfree markerer et skifte mot integrert, AI-basert fôring i norsk oppdrett – med store gevinster for økonomi og bærekraft.
Integrert fôringsplattform: Slik endrer AI norsk oppdrett
Når marginene presses, fiskehelse er under lupen og miljøkravene strammes til, er det én operasjon som skiller vinnerne fra resten i norsk havbruk: fôringen. Hver pellet som ikke blir spist, er tapt fortjeneste, økt utslipp og dårligere omdømme. Derfor er Bluefront Equitys nylige sammenslåing av Piscada Aqua og Spillfree Analytics langt mer enn en finansnyhet – den peker mot neste generasjon AI-basert fôring i norsk oppdrett.
I denne artikkelen ser vi på hva den nye, integrerte fôringsplattformen betyr i praksis, hvordan kombinasjonen av prosesskontroll og kunstig intelligens kan gi mer bærekraftig oppdrett, og hvilke konkrete steg du som oppdretter kan ta allerede nå for å utnytte denne utviklingen.
Artikkelen inngår i serien «AI for norsk havbruk: Bærekraftig oppdrett», der vi utforsker hvordan data og kunstig intelligens kan gi bedre fiskehelse, optimal fôrutnyttelse, sikrere drift og lavere miljøavtrykk.
1. Hva ligger bak sammenslåingen av Piscada Aqua og Spillfree?
Bluefront Equity eier både Piscada Aqua og Spillfree Analytics, to teknologiselskaper med base i Trondheim. Nå slås de sammen til én enhet under navnet Piscada Aqua. Ambisjonen er tydelig: å bygge en integrert, programvarebasert plattform for fôring og produksjonsstyring i havbruk.
- Piscada Aqua har utviklet en plattform for prosesskontroll, overvåking og analyse av produksjon – fra fôringsintensitet og vinsjstyring til kameraposisjon og planlegging av aktiviteter i både sjø og på land.
- Spillfree Analytics har bygget opp en posisjon som innovativ leverandør av AI-basert beslutningsstøtte med fokus på fôringsprosessen, blant annet med systemet Feedhub som kombinerer video og dataanalyse for å optimalisere biologiske forhold og fôring.
Ved å samle disse to miljøene får man én plattform som både styrer prosessen og lærer av den. Der mange anlegg i dag har fragmenterte løsninger for kamera, fôringssystem, miljøsensorer og rapportering, peker denne sammenslåingen mot en mer helhetlig tilnærming.
«Disse to selskapene har komplementære porteføljer som fokuserer på å forbedre fôringsprosesser, profesjonalisere fôringen og øke kapasiteten hos oppdretterne», sier daglig leder i Piscada Aqua, Steinar Fossen.
Selskapet vil etter sammenslåingen ha rundt 16 ansatte, med Bluefront Equity som hovedaksjonær. Den formelle gjennomføringen er ventet i løpet av første kvartal 2026 – men retningen teknologisk er allerede klar.
2. Hvorfor fôring er kjernen i bærekraftig oppdrett
Fôring er både den største kostnaden og den største miljødriveren i lakseoppdrett:
- Fôr står ofte for 70–80 % av produksjonskostnadene.
- Overfôring fører til økt organisk belastning, dårligere vannkvalitet og kan bidra til lusepress og sykdom.
- Underfôring gir lavere tilvekst, dårlig utnyttelse av konsesjon og svekket lønnsomhet.
Midt i dette sitter fôringsoperatørene – ofte med massiv informasjonsmengde, mange merder å følge opp og varierende vær- og lysforhold. Selv svært erfarne operatører må basere seg på synsinntrykk, magefølelse og tidspress.
Her er det AI-basert programvare virkelig kan gjøre en forskjell:
- Den kan analysere kamerabilder kontinuerlig, også når det er mørkt, grumsete eller mye bølger.
- Den kan se mønstre over tid – f.eks. sammenhenger mellom temperatur, oksygen, strøm, fôrrespons og dødelighet.
- Den kan gi konkrete anbefalinger i sanntid: «reduser fôringshastighet i merd 7» eller «kort pause anbefalt i merd 3».
Når dette kobles tett på et system som faktisk styrer vinsj, kamera, fôringslinjer og automasjon, får vi det mange har snakket om, men få har realisert i stor skala: datadrevet, selvforsterkende fôring.
3. Slik fungerer en integrert, AI-støttet fôringsplattform
Fra data til beslutning – og tilbake igjen
Den nye plattformen som vokser fram rundt Piscada Aqua og Spillfree kan forstås som en «loop»:
-
Innsamling av data
Video fra merdkamera, sensorer (oksygen, temperatur, strøm), fôringslogg, biomasseestimater, dødelighet, med mer. -
Analyse og modellering (AI)
Algoritmer tolker fiskens adferd, fôropptak og miljøforhold, og sammenligner med historiske mønstre. -
Beslutningsstøtte i sanntid
Systemet gir anbefalinger: øk/reduser intensitet, flytt kamera, juster vinsjhøyde, endre fôrtype eller -strategi. -
Automatisert utførelse
Prosesskontrollsystemet endrer faktisk fôringshastighet, vinsjposisjon og kameravinkel – innenfor rammer som er definert av anlegget. -
Læring over tid
Resultater (tilvekst, FCR, dødelighet, helse) mates tilbake inn i modellen, som forbedres kontinuerlig.
Dette er kjernen i AI for norsk havbruk: ikke bare rapportering i etterkant, men løpende optimalisering basert på data.
Nøytral og leverandøruavhengig arkitektur
Et viktig poeng som fremheves, er at Piscada Aqua skal fortsette å være en nøytral, leverandøruavhengig plattform. For oppdrettere betyr det:
- Mulighet til å koble på eksisterende fôringsanlegg, kameraer og sensorer fra flere leverandører.
- Redusert risiko for å låse seg til én enkelt teknologileverandør.
- Større frihet til å teste ut nye AI-moduler og sensorteknologier etter hvert som markedet utvikler seg.
For et norsk anlegg med en blanding av ny og eldre teknologi kan dette være avgjørende for å faktisk ta steget over i mer avansert, AI-støttet drift – uten å måtte bygge alt på nytt.
4. Konkrete gevinster: fra FCR til fiskevelferd
Økonomiske gevinster
En godt innkjørt, AI-støttet fôringsstrategi kan gi klare økonomiske utslag:
- Bedre FCR (fôrfaktor): Selv små forbedringer (f.eks. 0,05–0,1 i FCR) gir betydelige besparelser når fôrkostnaden er høy og volumene store.
- Mer forutsigbar tilvekst: Bedre planlegging av slakt, jevnere biomassekurver og mer treffsikre prognoser.
- Redusert svinn og svarte tall på bunnlinjen: Mindre fôr på bunnen av merden betyr direkte forbedret lønnsomhet.
Miljø- og bærekraftseffekter
I serien «AI for norsk havbruk: Bærekraftig oppdrett» er et gjennomgående tema hvordan teknologi kan gjøre næringen mer robust. Integrert fôringsprogramvare kan bidra på flere måter:
- Mindre organisk belastning under merdene, som igjen gir lavere risiko for bunnpåvirkning og negative effekter på lokalt miljø.
- Bedre ressursutnyttelse av fôr som allerede har høyt klimaavtrykk gjennom produksjon og transport.
- Støtte til dokumentasjon overfor myndigheter, kunder og sertifiseringsordninger: historikk på fôrstrategi, miljødata og respons.
Fiskehelse og velferd
Sammenhengen mellom riktig fôring og fiskehelse er godt kjent i næringen. Med mer avansert programvare kan man:
- Oppdage endret adferd raskt – for eksempel at en merd spiser dårligere enn normalt, som kan være første tegn på sykdom eller dårlig miljø.
- Tilpasse fôring ved stressende hendelser (avlusning, håndtering, sterk strøm, varme perioder) på en mer systematisk måte.
- Sikre at fôringen tar hensyn til fiskens toleranse i sanntid, ikke bare basert på faste tabeller.
Summen er potensielt lavere dødelighet, bedre velferd og mer stabile produksjonsforløp.
5. Hvordan kan oppdrettere forberede seg på neste generasjons fôring?
Selv om sammenslåingen formelt fullføres i 2026, er det flere grep norske oppdrettere kan ta allerede nå for å være klare til å utnytte integrerte, AI-baserte fôringsløsninger – enten det blir Piscada/Spillfree eller andre aktører.
1. Rydd i datagrunnlaget
AI er aldri bedre enn dataene den får. Start med å:
- Sikre strukturert logging av fôring, biomasse, dødelighet og miljødata.
- Standardisere navngiving av merder, lokaliteter og hendelser, slik at datasettene blir brukbare på tvers av systemer.
- Kartlegge hvor det er hull i datainnsamlingen (for eksempel manglende oksygenlogg på enkelte merder).
2. Invester i gode sensorer og kamera
Du trenger ikke alt på én gang, men:
- Sørg for stabile og kalibrerte sensorer for oksygen, temperatur og eventuelt strøm.
- Oppgrader til kameraer som fungerer godt i krevende lysforhold, gjerne med mulighet for integrasjon mot tredjepartssystemer.
Dette er grunnmuren for både analyse og automatikk.
3. Bygg kompetanse hos fôringsoperatørene
Teknologien er bare et verktøy. Det er menneskene som skaper verdien.
- Involver fôringsoperatører tidlig når nye systemer testes ut.
- Tilby opplæring i tolkning av data og AI-anbefalinger – ikke bare knappekurs i bruk av programvaren.
- Skap en kultur der data støtter erfaring, ikke erstatter den. Operatøren skal fortsatt være «kapteinen på broa».
4. Tenk helhetlig automatisering
Integrerte fôringsplattformer fungerer best når de ses i sammenheng med:
- Planlegging av operasjoner (notvask, avlusning, flytting, sortering).
- Helsemonitorering (veterinærrapporter, prøvetaking, lusetelling).
- Produksjonsplanlegging (slakteplaner, kontrakter, kapasitet på slakteri).
Målet er en sammenhengende digital verdikjede, ikke bare et smartere kamerasystem.
6. Neste steg for AI i norsk havbruk
Sammenslåingen av Piscada Aqua og Spillfree Analytics er ett av flere tegn på at vi nå går inn i en ny fase for AI i norsk havbruk. Fra enkeltstående pilotprosjekter og «gadget»-løsninger, over i robuste, integrerte plattformer som faktisk styrer daglig drift.
For næringen betyr det både muligheter og ansvar:
- Muligheten til å styrke konkurransekraften, spesielt i en tid med økt global kapasitet og prispress.
- Ansvaret for å bruke teknologien til å faktisk levere mer bærekraftig oppdrett – med lavere utslipp, bedre fiskevelferd og høyere grad av transparens.
I denne serien om «AI for norsk havbruk: Bærekraftig oppdrett» vil vi videre se på hvordan lignende teknologier kan brukes til helsemonitorering, miljøovervåking og mer presis produksjonsplanlegging.
For deg som jobber i næringen, er spørsmålet ikke lenger om AI kommer til å påvirke driften – men hvordan raskt du velger å ta den i bruk, og på hvilke premisser.
Er din organisasjon klar for neste generasjons datadrevne fôring?